Dokument 3:6 (2019–2020) / Offentliggjort Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket
Endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten, men har også utfordret fiskeripolitiske prinsipper og ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn.
-
(Åpnes i nytt vindu)
Les hele rapporten
-
(PDF, 4,08 MB)
Last ned fullversjon
-
(Video fra 28.04.2020)
Se riksrevisor Per-Kristian Foss presentere undersøkelsen
Kort fortalt
- Endringer i kvotesystemet har vært rettet mot økt lønnsomhet i flåten.
- Disse endringene har bidratt til redusert fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn.
- Mange av endringene har også utfordret etablerte fiskeripolitiske prinsipper, og ikke vært godt nok konsekvensutredet.
Hovedfunn
- Lønnsomheten i fiskeflåten har økt.
- Lønnsomheten er god sammenlignet med andre bransjer.
- Det er et mål at eierskapet til store deler av fiskeflåten ikke skal konsentreres på for få eiere. Undersøkelsen viser at eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender i 2018 enn i 2004.
- Fiskeflåten skal i hovedsak eies av fiskere. Undersøkelsen viser at fartøy med kvoter i mindre grad eies av registrerte fiskere.
- Det er et politisk mål å opprettholde en variert fiskeflåte langs kysten. Undersøkelsen viser at flåtestrukturen er mindre variert i 2018 enn i 2004, og at fartøyene er færre og større.
- Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende, men fortsatt lavt.
- Kvoter kobles til ett bestemt fartøy. Undersøkelsen viser at koblingen mellom fartøy og kvote er svekket. Undersøkelsen indikerer også at «kvotehopping», altså at en kvote fiskes av et annet fartøy enn den er tildelt, foregår i større grad enn før.
Kvoteprisene har økt betraktelig. Prisøkningen er høyest i fartøygruppen under 11 meter, som er gruppen unge fiskere først kjøper seg inn i.
- Kjøp og salg av kvoter har bidratt til endring i hvordan kvoteandeler er geografisk fordelt, og dermed til endringer i landingsmønsteret for den minste kystflåten.
- Det er færre små, lokale fiskemottak i 2018 enn i 2004.
- Innføringen av samfiskeordningen har hatt uheldige konsekvenser. Samfiskeordningen innebærer at et fartøy kan fiske hele eller deler av et annet fartøys kvote i inntil ett år.
- Flere fiskeriavhengige kommuner har store endringer i sin andel av landinger av fersk torsk.
- Landingene av fisk er konsentrert til færre og større fiskemottak i 2018 enn i 2004.
- Antall fiskemottak som har registrert fangst av torsk og norsk vårgytende sild er redusert fra 2004 til 2018.
Det er et krav i forvaltningsloven om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før forskrifter blir innført, endret eller hevet. Det er flere eksempler på at forslag til endringer i kvotesystemet ikke er tilstrekkelig utredet av departementet.
Kritikknivå:
Alvorlig
Endringene i kvotesystemet har bidratt til å utfordre sentrale fiskeripolitiske prinsipper. Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.
Kritikknivå:
Sterkt kritikkverdig
- Det er sterkt kritikkverdig at samfiskeordningen har fått virke i mer enn 10 år, og i praksis har fungert som en strukturordning når de negative konsekvensene var kjent på forhånd.
- Nærings- og fiskeridepartementet har ikke i tilstrekkelig grad utredet konsekvensene i forkant av endringsforslag, og ikke i større grad har vurdert hvordan endringene i kvotesystemet har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de har blitt gjennomført.
Kritikknivå:
Kritikkverdig
Det er kritikkverdig at det ikke finnes systematisert og offentlig tilgjengelig informasjon om kvotepriser i Norge.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å
- sørge for at endringer i kvotesystemet blir grundig konsekvensutredet
- vurdere å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for kystflåten og/eller andre tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen
- registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket
- vurdere tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene
- vurdere å innføre tiltak for å hindre at økende andeler av kvoten mangler tilkobling til et fartøy
- følge systematisk med på hvordan endringer i kvotesystemet påvirker landingsmønsteret og fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene
Bakgrunn og formål
I 2018 var det registrert over 11000 fiskere og om lag 6000 fiskefartøy, som til sammen leverte fisk til en verdi av 21 milliarder kroner. Reglene for hvem som kan fiske, når, hvordan og hvor mye kalles i dag kvotesystemet. Målet med undersøkelsen er å vurdere hvordan kvotesystemet ivaretar prinsipper for fiskeripolitikken.
Undersøkelsen omfatter perioden 2004–2018.
Saken er ferdigbehandlet i Stortinget
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
