Dokument 3:3 (2019–2020) / Offentliggjort Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene
Tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker og bryter lovpålagte frister. Dette gjelder i både straffesaker og tvistesaker.
-
(PDF, 4,01 MB)
Last ned fullversjon
Kort fortalt
- Både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker.
- Vi mener at dette kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse.
- Det er mange årsaker til lang saksbehandlingstid.
Hovedfunn
- Flere domstoler når ikke målene for saksbehandlingstid i straffesaker.
- Lang saksbehandlingstid kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og tilliten til rettsvesenet.
- Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett bruker for lang tid på å behandle tvistesaker.
- I straffesaker er det omfattende brudd på lovens frister for beramming av forhandlinger.
- I 2018 måtte varetektsfengslede og personer under 18 år vente lengre enn fristen tilsier i halvparten av sakene i tingrettene, mens lagmannsrettene brøt fristen i over 60 prosent.
- I tvistesaker er det omfattende brudd på oppstart av forhandlinger.
- I 2018 kunne tingrettene samlet behandlet 8 prosent flere saker.
- Mindre tingretter har størst effektiviseringspotensial.
- Straffeprosesslovens virkemidler, som saksforberedende møter, brukes ikke.
- Tvistelovens virkemidler, som rettsmekling, brukes ulikt.
- Det er ulikt hvor stor andel av sakene lagmannsrettene behandler etter ankesiling.
- Det er vanskelig å finne et tidspunkt som passer for de ulike aktørene.
- Domstolene har hatt færre årsverk enn saksmengden tilsier.
- Saker kan ikke omfordeles mellom domstolene.
- Domstolene mangler nødvendig IKT-utstyr og det er behov for mer digitalisering.
- Mye styringsinformasjon er ikke systematisert.
- Domstolene etterlyser kompetansekartlegging og kompetansetiltak for saksbehandlere.
Kritikknivå:
Svært alvorlig
Det er svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Dette kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler Domstoladministrasjonen å
- iverksette tiltak for å bidra til økt bruk av virkemidlene i straffeprosessloven og tvisteloven som skal bidra til framdrift i saksbehandlingen
- sammen med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere ytterligere tiltak for å øke fleksibiliteten i ressursbruken mellom domstolene
- bidra til å oppfylle forutsetningene for effektiv saksbehandling i domstolene gjennom digitalisering
- vurdere ytterligere tiltak for å sikre målrettet kompetanseheving for de som jobber i domstolene
- systematisere styringsinformasjonen i sin rapportering til Justis- og beredskapsdepartementet og i oppfølgingen av domstolene
- gjennomføre effektivitets- og produktivitetsanalyser av saksbehandlingen i domstolene
Bakgrunn og formål
I Grunnloven § 95 står det at «enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid». Stortinget setter mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i både straffesaker og tvistesaker.
Formålet har vært å undersøke om tingrettenes og lagmannsrettenes saksbehandling er effektiv og gjennomføres slik Stortinget har forutsatt. Vi har blant annet undersøkt i hvilken grad domstolene når Stortingets mål for saksbehandlingstid, og om de når straffeprosesslovens og tvistelovens tidsfrister underveis i saksbehandlingen.
Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2018.
Denne saken er ferdigbehandlet i Stortinget
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
