Dokument 3:9 (2020–2021) / Offentliggjort Undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene
Undersøkelsen viser at pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier ikke er god nok, at studiene ikke er tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen, at mange styrer i helseforetakene har lite oppmerksomhet rettet mot forskning, og at det er mulig å øke antallet studier og pasienter som deltar.
-
(PDF, 2,89 MB)
Last ned hele rapporten
Kort fortalt
- Kliniske behandlingsstudier er forskning på effekten av nye legemidler og behandlingsmetoder.
- Målet med studiene er å øke kunnskapen om sykdommer som kan ramme oss, hvilke typer behandling som kan gis, og hvilken behandling som er den beste.
- Undersøkelsen viser at det er et potensial for å øke antallet studier ved norske sykehus og gi flere pasienter tilgang til å delta, i tråd med Stortingets mål.
Kritikknivå:
Kritikkverdig
Det er et mål å øke antallet kliniske behandlingsstudier, og styret har en sentral rolle i å sikre at forskning blir satt på dagsorden. Det kan de gjøre ved å etterspørre informasjon om forskning. Når forskning er en av foretakenes fire hovedoppgaver, mener Riksrevisjonen det er kritikkverdig at mange styrer har lite oppmerksomhet rettet mot forskning. Det er viktig at alle styrene sørger for å holde seg godt nok orientert. Riksrevisjonen mener det er særlig viktig at styrene ved universitetssykehusene gjør det. De har et særskilt ansvar for å ivareta forskning.
Hovedfunn
Det er et mål at pasienter har mest mulig likeverdig tilgang til å delta i kliniske behandlingsstudier.
- Undersøkelsen viser at tilgangen varierer mellom sykdomsgrupper, helseforetak og landsdeler.
- God informasjon om relevante og tilgjengelige studier er en forutsetning for å få flere pasienter til å delta. Her har helsepersonell en nøkkelrolle. Undersøkelsen tyder samtidig på at leger husker best studier de eller deres nærmeste kolleger er involvert i. Det kan bety at aktuelle pasienter ikke får muligheten til å bli vurdert til å delta i studier.
- Helsedirektoratets helsenorge.no/kliniske-studier er en annen viktig kommunikasjonskanal. Her er informasjonen mangelfull.
Forskning skal være integrert i både planlegging og gjennomføring av pasientbehandling og helseforetakenes samlede virksomhet. Kliniske behandlingsstudier foregår i klinikker og ved avdelinger på sykehusene. Hvordan forholdene er lagt til rette lokalt påvirker derfor helsepersonellets muligheter til å drive med studier.
Riksrevisjonene har gjennomført en caseundersøkelse som viser at det er fire faktorer som er særlig viktig å legge til rette for på klinikk- og avdelingsnivå for at helsepersonell skal kunne drive med studier:
- Skjermet tid til studier.
- Forskningsstøtte i form av støttepersonell som kan gi råd og avlaste.
- God nok tilgang til rom og nødvendig utstyr.
- Ledere som ser verdien av og prioriterer forskning.
Undersøkelsen tyder på at mange helseforetak ikke har lagt godt nok til rette for at helsepersonell kan drive med studier, og at studier ses på som noe en gjør ved siden av «ordinær drift». Videre tyder undersøkelsen på at mange helseforetak har en lite systematisk oppfølging av målene de selv har satt for forskning.
Styret har det overordnede ansvaret for å nå de helsepolitiske målene som settes for foretaket, blant annet mål om kliniske behandlingsstudier og annen forskning. Ettersom forskning er én av de fire lovpålagte hovedoppgavene til foretakene, må styret ha informasjon om forskning. Videre bør styret ha klare forventinger til helseforetakenes forskning og utfordre administrasjonen og ledelsen dersom målene ikke nås.
Undersøkelsen viser at kun halvparten av alle styrene i løpet av 2019 har hatt forskning som egen sak hvor de for eksempel har behandlet forskningsstrategien eller en årlig rapport om forskningen ved sykehuset. Av 2500 styresaker som ble behandlet i helseforetak og regionale helseforetak i 2019, hadde 23 forskning som hovedtema.
Det er et mål å øke antallet kliniske behandlingsstudier, og styret har en sentral rolle i å sikre at forskning blir satt på dagsorden. Det kan de gjøre ved å etterspørre informasjon om forskning. Når forskning er en av foretakenes fire hovedoppgaver, mener Riksrevisjonen det er kritikkverdig at mange styrer har lite oppmerksomhet rettet mot forskning.
Undersøkelsen viser at
- helseforetakene kan styrke kliniske behandlingsstudier gjennom å legge bedre til rette for rammevilkårene til helsepersonell på klinikk- og avdelingsnivå
- det er potensial for mer samarbeid mellom næringslivet og helseforetakene innenfor andre områder enn legemidler og innenfor andre sykdomsgrupper enn kreft
- flesteparten av helseforetakene som ikke er universitetssykehus, brukte mindre enn én prosent av sine totale driftskostnader på forskning i 2019
- de regionale helseforetakene bruker sine virkemidler forskjellig og i ulik grad. For eksempel overfører Helse Midt-Norge RHF mer midler til forskning i helseforetakene enn de andre regionale helseforetakene.
Etter vår vurdering viser undersøkelsen samlet sett at det er potensial for å øke antall kliniske behandlingsstudier og gi flere pasienter tilgang til å delta i slike studier. Det vil i tillegg føre til mer kompetanseutvikling hos helsepersonell i flere helseforetak og kvalitetsutvikling i tjenesten. Dette krever både tilrettelegging lokalt og bedre og mer systematisk overordnet styring i helseforetakene og de regionale helseforetakene.
Riksrevisjonen anbefaler at
helseforetakene
- vurderer om det gjøres nok for å sikre at pasienter blir informert om og vurdert for tilgjengelige studier - også studier utenfor eget helseforetak eller egen region
- påser at informasjonen om kliniske studier på helsenorge.no er fullstendig, oppdatert, kjent og brukes av helsepersonell
- sørger for at ledere legger til rette for kliniske behandlingsstudier. Dette kan blant annet gjøres gjennom å
- sørge for tilstrekkelig forskningsstøtte, rom, utstyr og skjermet tid, slik at helsepersonell har nødvendig handlingsrom for å delta i og gjennomføre kliniske studier.
- ha særlig oppmerksomhet på klinikker/avdelinger som har potensial for å i større grad delta i studier og inkludere pasienter.
de regionale helseforetakene
vurderer om virkemiddelbruken er godt nok innrettet med tanke på å øke antallet studier og studiepasienter i egen region, herunder å
- legge til rette for at mindre helseforetak kan delta i kliniske behandlingsstudier
- ha særlig oppmerksomhet på store helseforetak som har potensial for å delta i studier og inkludere pasienter i større grad.
styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene
- styrker oppfølgingen av forskning og holder seg orientert om hvorvidt foretakets mål om forskning nås.
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
- følger opp om helsenorge.no/kliniske-studier fungerer etter intensjonen og om nettstedet et tilstrekkelig virkemiddel for at pasienter og helsepersonell får likeverdig informasjon om tilgjengelige studier.
Stortinget har ferdigbehandlet saken.
Les mer på stortinget.no
Spørsmål?
