Dokument 3:5 (2020-2021) / Offentliggjort Undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT
Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige, viser vår undersøkelse.
-
(PDF, 3,23 MB)
Last ned hele rapporten
Kort fortalt
- Nettovergrep mot barn og unge, datainnbrudd og nettbedragerier øker.
- En stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett uten at politiet har klart å holde følge med utviklingen.
- Dette til tross for at politiet har vært budsjettvinnere de siste årene med en økning på cirka 10 milliarder kroner siden 2010 og over 3300 årsverk siden 2012.
Kritikknivå:
Alvorlig
- Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige.
- Tips og etterretning om seksuelle overgrep på nett øker og utfordrer politiets kapasitet.
- Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren datakriminalitet.
Kritikknivå:
Sterkt kritikkverdig
Datakriminalitet har i liten grad vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Kritikknivå:
Kritikkverdig
Politiet mangler kapasitet til å møte utviklingen innenfor økonomisk datakriminalitet.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at
- politiet mangler kompetanse på etterforskning av datakriminalitet
- tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av datakriminalitet holder ikke tritt med utfordringene
- svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av datakriminalitet
- manglende samordning mellom distrikter gir utfordringer for oppklaring av datakriminalitet
- utfordringer ved internasjonalt samarbeid bidrar til lav oppklaring av datakriminalitet
Konsekvensene for barn, unge, privatpersoner og virksomheter som utsettes for datakriminalitet, kan være dramatiske. Samlet sett mener Riksrevisjonen at svakhetene i politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet er alvorlige.
Politiet har prioritert etterforskning og oppklaring av internettrelaterte seksuelle overgrep over flere år, men
- politiet utsettes for en økende mengde tips som det ikke finnes kapasitet til å gjennomgå
- politiets etterforskningskapasitet utfordres av store, omfattende nettovergrepssaker med mange fornærmede
- politiet har utfordringer med å rekruttere og beholde etterforskningskompetanse- og kapasitet fordi det mangler incentiver for politiutdannede
Dette kan ha store konsekvenser for ofrene i sakene som ofte er barn og unge.
Datainnbrudd og løsepengevirus er eksempler på såkalt ren datakriminalitet. Denne typen datakrim har den laveste oppklaringsandelen av sakstypene vi har undersøkt.
Riksrevisjonen mener det er alvorlig at politiet i liten grad etterforsker disse sakene. Det fører til at privatpersoner og virksomheter heller henvender seg til andre aktører enn politiet når de utsettes for slik kriminalitet.
Datakriminalitet er en økende trussel for norske borgere og virksomheter. Da må man kunne forvente at nasjonale politimyndigheter sørger for at politiet møter utfordringene offensivt.
Det er lite i denne undersøkelsen som tyder på at det er blitt gjort utover at politidistriktene og Kripos har brukt betydelig ressurser på seksuelle overgrep på nett.
Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at det ikke er tatt høyde for denne utviklingen i gjennomføringen av politireformen.
Konsekvensen av den manglende prioriteringen er at alvorlig kriminalitet ikke etterforskes og oppklares, og at norske borgere og virksomheter mister tillit til politiet og lar være å anmelde lovbrudd.
Uklar definisjon, manglende oversikt over anmeldelser, mørketall og mangel på etterretning har ført til den manglende oversikten. Dette har bidratt til at politiet mangler informasjonen som er nødvendig for å iverksette effektive tiltak. Over tid kan dette ha ført til at en nødvendig omstilling av organisasjonen tilpasset et endret kriminalitetsbilde, ikke har skjedd i tilstrekkelig grad.
Oppklaringsprosenten er lav både for økonomisk datakriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. En sannsynlig årsak til dette er at flertallet av sakene anses som mindre alvorlige (særlig bedragerier og ID-krenkelser), og henlegges.
Riksrevisjonen slutter seg til Riksadvokatens bekymring for den høye henleggelsesprosenten, og for politiets kapasitets- og kompetanseutfordringer innenfor datakriminalitet og økonomisk kriminalitet.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet å
- tydeliggjøre rutiner og ansvar for etterforskning av datakriminalitet
- bedre kapasiteten på etterforskning av datakriminalitet og sikring av elektroniske spor
- styrke den nasjonale samordningen på datakrim mellom involverte politidistrikt og særorgan (Kripos og Økokrim)
- styrke kunnskapsgrunnlaget om datakriminalitet og framtidige utfordringer
- styrke etterforskningskompetansen på området
- samordne innkjøp og administrasjon av programvare og utstyr som brukes av enheter for digitalt politiarbeid og særorgan
- utvikle sentralt lagringsnett slik at det i større grad kan brukes for å analysere innsamlet bevismateriale og støtte etterforskningen
Bakgrunn og mål for undersøkelsen
Politiets ansvar og hovedoppgaver er å ivareta borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd. Politiet skal forebygge og forhindre straffbare handlinger og avdekke, stanse og forfølge lovbrudd og straffbare forhold.
Målet med undersøkelsen er å vurdere om politi- og påtalemyndigheten har oversikt over, etterforsker og oppklarer datakriminalitet i samsvar med føringer gitt av Stortinget.
Tre utvalgte kriminalitetsområder er undersøkt: Internettrelaterte seksuelle overgrep, økonomisk datakriminalitet (bedragerier og identitetskrenkelser) og «ren» datakriminalitet (datainnbrudd og uberettiget befatning med tilgangsdata).
Ferdigbehandlet i Stortinget
Les mer på stortinget.noSpørsmål?

