Dokument 3:4 (2023−2024) / Offentliggjort Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet
Myndighetene har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. God beredskap handler om å være godt forberedt dersom uforutsette hendelser mot matsikkerheten skulle oppstå. Vi er ikke godt nok forberedt i dag.
-
(PDF, 11,35 MB)
Les hele undersøkelsen
Kort bakgrunn
- Matsikkerhet innebærer at befolkningen til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang på nok og trygg mat. I Norge skal dette sikres gjennom nasjonal produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og handel.
- 60 prosent av all maten vi spiser er enten importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyrnæringen og oppdrettsnæringen.
- I de siste årene har det i behandlingen av jordbruksoppgjøret blitt lagt til grunn at matproduksjonen skal økes med grunnlag i norske ressurser.
- Stortinget har lagt stor vekt på å ta vare på eksisterende jordbruksareal og begrense at jordbruksarealer omdisponeres til andre formål. De har siden 2004 vedtatt stadig strengere jordvernmål.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
- Det er kritikkverdig at arealressursene i jordbruket ikke forvaltes på en fullt ut bærekraftig måte, blant annet ved at betydelige jordbruksarealer av god kvalitet omdisponeres og bygges ned.
- Det er ikke tilfredsstillende at Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i dagens norske matvareberedskap ikke har gjort bedre forberedelser dersom det skulle oppstå vesentlig svikt i tilgangen på mat eller fôr.
Konklusjoner
Arealressursene i jordbruket forvaltes ikke på en fullt ut bærekraftig måte
- Det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste 20 årene, men den beste jorda – hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker – har blitt redusert.
- Over tid har det blitt gjort omfattende omdisponeringer av dyrka og dyrkbar jord gjennom planprosesser og dispensasjoner.
- Dreneringsaktiviteten er lav, noe som svekker både produksjonsgrunnlaget og produktiviteten i jordbruket
- Det er svakheter ved bruken av virkemidlene som skal ivareta dyrka og dyrkbar jord.
- Store jordbruksarealer av god kvalitet er ikke i drift, og oppfølgingen av driveplikten er for dårlig.
Beredskapsplanleggingen på matsikkerhetsområdet er mangelfull
- Myndighetene har ikke vurdert ulike hendelser som kan medføre vesentlig svikt i tilgangen på mat.
- De har heller ikke tatt hensyn til at forutsetningen om et fungerende verdensmarked kan settes under press ved ulike type hendelser.
- Myndighetene overvåker kontinuerlig markedene og verdikjedene for mat.
- De mangler felles mål for beredskapsplanleggingen.
Mye av maten er importert, men forvaltningen kjenner ikke potensialet for å omstille verken produksjonen eller vårt forbruk i en krisesituasjon
- Totalt sett har selvforsyningsgraden – inkludert fisk og uten å ta hensyn til avhengigheten av importert fôr – ligget stabilt på rundt 45–50 prosent siden 1990-tallet.
- Justerer man selvforsyningsgraden for importen av fôr, har den gjennom flere år ligget på 34–40 prosent. Det betyr at rundt 60 prosent av all maten vi spiser enten er importert eller produsert med importerte fôrråvarer til husdyrnæringen og oppdrettsnæringen.
- Konsumet av fisk og annen sjømat vil i en krisesituasjon kunne øke betydelig utover dagens nivå, men det vil i tillegg vil være nødvendig med annen omlegging av produksjon og forbruk.
- Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartement har ikke noen beredskapsplaner eller strategier for hvordan vi kan legge om produksjon og forbruk og på den måten innrette vår selvforsyningsevne i en eventuell krisesituasjon.
Norge kan bli mer selvforsynt med mat ved å øke kornproduksjonen, men dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige for å oppnå økt produksjon
- Det er et potensial for å dyrke betydelig mer grønnsaker i Norge, spesielt poteter.
- Potensialet for å øke selvforsyningen i en normalsituasjon vil være avhengig av at forbrukerne ønsker å kjøpe mer norske poteter og grønnsaker.
- I en eventuell krisesituasjon vil det være mulig å øke produksjonen av poteter og grønnsaker.
- Det er både arealgrunnlag og markedspotensial for å produsere mer korn i Norge, særlig dersom kvaliteten på kornet forbedres.
- De økonomiske overføringene til kornprodusentene er viktige for at produksjonen skal gi en økonomisk gevinst, og for å opprettholde produksjonen på dagens nivå. Samtidig har lønnsomheten i kornproduksjonen falt over tid.
- Det er ingen holdepunkter for at en ren videreføring av dagens innretning av virkemiddelapparatet vil føre til økt produksjon.
Anbefalinger
Vi anbefaler at
- Landbruks- og matdepartementet legger fram en vurdering av hvilke virkemidler – både eksisterende og eventuelle nye – som kan bidra til å øke selvforsyningen og som samtidig tar hensyn til forbrukernes preferanser og markedssituasjonen.
- departementet systematisk overvåker utviklingen i dreneringsaktiviteten i jordbruket og legger fram en vurdering av eventuelle andre virkemidler for å øke omfanget av drenert jordbruksareal.
- de forsterker oppfølgingen av at driveplikten håndheves, spesielt for drivverdige jordbruksareal av god kvalitet.
- Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid utreder om virkemidlene bør styrkes for å beskytte jordbruksarealene.
- Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet etablerer felles dimensjonerende planforutsetninger for den norske mat- og forsyningsberedskapen.
- Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet i samarbeid utarbeider et anslag for Norges selvforsyningsevne og utreder hvordan kostholdet og matproduksjonen i jordbruket, havbruket og fiskeriene ved behov kan omstilles ved kortvarige eller langvarige kriser.
- de to departementene i samarbeid gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning som også inkluderer en vurdering av situasjoner med en ikke velfungerende internasjonal handel.
Til behandling i Stortinget
Følg saksgangen deres videre på stortinget.noSpørsmål?
